Skjermtekster i skolen.

I kapittel 11 i boka tekst.no av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes handler det om skjermtekster i skolen. Her forklares det hvordan datamaskinen kan brukes i norskfaget som en del av lesingen og skrivingen. Det for meg til å tenke over at det ikke trenger å være sånn at "i dag skal vi jobbe på PC", men at bruken av datamaskinen kommer inn i den daglige undervisningen. Dette er sikkert en selvfølge og slett ingen overraskelse for mange, men jeg jobber ikke i skolen og har heller ikke i praksis sett dette gjennomført. Så for meg var dette et nyttig kapittel å lese.

Uoversiktlig når unge elever jobber ved PCèn?

Dette lurte jeg ganske mye på da vi lærte oss å lage digital ABC. Nå da jeg har fått tenkt litt mer er jeg blitt optimist.

Når vi er praksis har vi ofte god tid til å observere når vi ikke underviser selv, og vi kan mange ganger legge merke til at elever tydelig sitter i sin egen verden uten å gjøre noe som helst. Dette skjer ofte når læreren hjelper andre elever, når medelever leser høyt eller det foregår noe ”på tavla”.

Det jeg ser for meg er at ved jobbing med digital ABC vil elevene være ivrige etter å hjelpe hverandre. Elevene kan også prøve seg frem og har dermed noe konkret å holde på med mens de eventuelt venter på hjelp. Dersom elevene ikke er på nett kan de jo ikke gjøre så mye ”galt”, og det de tar seg til mens de venter vil etter min mening sannsynligvis være mer nyttig enn om de bare sitter og venter.

D hær e bloggen t ho Linda:)

Det er ikke min erfaring at ungdom skjerper språket sitt når de blogger, heller at det går mye i ”SMS-språk”. Men nå har ikke jeg noen erfaring med blogg i skolen, utover det vi gjør nå i Norsk 2. Det blir spennende å se om blogg brukes der jeg skal i praksis, og senere få bruke det selv når jeg kommer ut i jobb.

Kanskje noen av dere som er i jobb nå (eller har barn i ungdomsskolen) har erfaringer på dette med språket i blogg. Hvilke virkemidler kan vi som lærere bruke for at elevene selv skal føle at det er viktig å skrive ”ordentlig”?

Need For Speed Carbon vs. Flatout Ultimate Carnage.

Vi har flere ganger i løpet av de foregående samlingene kommet inn på hvor utrolig viktig det er med motivasjon for lese- og skriveutviklingen. Her har vi blant annet sett på hvor mye det kan ha å si at læreren hjelper til med å finne noe som eleven interesserer seg for.

Fiksjonstekster som dataspill og ”cd-rom-fortellinger” kan trekkes inn i norskundervisningen som et supplement til barne- og ungdomsbøkene (Schwebs og Otnes, s.259).

Det kan være mye motivasjon i å få lov til å skrive anmeldelser eller sammenlikninger av spill du bruker mye tid på hjemme. Jeg vil dessuten tro at du da også bryr deg mer om det du har skrevet også i forhold til de som skal lese det du har skrevet.

Slike fiksjonstekster kan brukes på mange andre måter enn å skrive anmeldelser og i boken tekst.no av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes finnes det mange tips på side 260.

Vente med håndskrift?

I praksisfeltet har jeg ved flere anledninger opplevd at elever strever med finmotorikken i forhold til håndskrift. De anstrenger seg veldig for å skrive, bruker lang tid og klarer ikke selv å tyde det de har skrevet.

Da jeg gikk første året på allmennlærerutdanningen hadde vi fagdag med Arne Trageton, og om jeg forstod han riktig mente han at barn godt kan vente med å skrive for hånd til ca. 4.klassetrinn, og heller bruke PC. Da ville de lære seg å lese og skrive tidligere og motivasjonen for å skrive for hånd ville være større når finmotorikken var på plass og de allerede kunne lese og skrive.

Men er det kanskje slik at noen ikke vil få noe større motivasjon for å skrive for hånd når de vet hvor "kjapt" det kan gå på PC? Trenger vi egentlig å være så flinke i å skrive for hånd? Er det noen av dere som leser dette som har erfaringer fra elever som har startet sin lese- og skrivetrening på PC?